Det aller første veterantreff fant sted på Voksenlia 10. juni 1960. En rekke tidligere observatører hadde satt hverandre stevne til et UNMO-treff. Midtpunktet i samlingen var generalløytnant Odd Bull. Dette er frøet som Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har vokst ut av. FN-befalets landsforening (FNBLF) forløperen til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, ble stiftet 16. november 1960 under navnet «Norske militære FN-observatørers landsforening».

Generalforsamlingen i 1966 endret foreningens navn fra «Norske militære FN-observatørers landsforening» til «FN-befalets landsforening».

I sitt arbeid med å ivareta og tilrettelegge økonomiske og tjenstlige spørsmål, bidro foreningen til at FN-observatørene fikk utbetalt også nasjonale utenlandstillegg i tillegg til det beløpet de fikk fra FN. Dette førte til en etterbetaling i 1968. Det ble også arbeidet med erstatningssaker, forsikringssaker og forbedring av postforsendelse mellom Norge og tjenestestedene i utlandet. Foreningen bidro også med å utarbeide rettledning for observatørene i de forskjellige misjonene. Forsvarsdepartementet ga etter søknad økonomisk støtte til enkelte prosjekter/arrangementer.

FNBLFs feiret 10-årsjubileum, og dette året ble også grunnlaget lagt for det nordiske FN-veteransamarbeidet. Organisasjonen hadde enda ikke egne lokaler, og møtevirksomhet og kontorhold var på formann Stig Adelers kontor. FN-sambandet og Forsvarets distribusjonssentral var behjelpelig med distribuering av dokumenter til medlemmene.

Ved FNBLFs 20-årsjubileum i 1980 hadde foreningen 500 medlemmer. Dagen ble feiret med jubileumsbankett i Krigsskolens festlokaler i Tollbugata 10. Kronprins Harald, utenriksminister Knut Frydenlund og forsvarsminister Sverre Hamre sendte alle hilsener til jubilanten gjennom det felles nordiske FN-bladet «The Nordic Blue Beret».

Generalforsamlingen i 1988 ble FN-befalets landsforenings siste. Foreningen ble åpnet for andre enn befal, og byttet dermed navn. I årsberetningen kan man lese følgende:

«Styret legger frem på Generalforsamlingen forslag til nye vedtekter. Hensikten med forslaget er å åpne for adgang for korporaler og menige med FN-tjeneste på linje med det som gjelder i andre nordiske land. Endringene er søkt holdt på et minimum for å oppnå hensikten. FN-befalets landsforening vil således fortsette under et nytt navn: FN-veteranenes landsforbund (FNVLF).»

Samme året ble FN-soldatenes hjelpefond opprettet

På generalforsamlingen i 1994 ble Martin Vadset valgt til president. Han ble en viktig brikke i utviklingen av FNVLF de første årene. Erling Hoëm fikk jobben med å etablere og lede et sekretariat. Forsvaret stilte til disposisjon lønnsmidler på pensjonistvilkår. Erling Hoëm ble ansatt som generalsekretær og Anne-Lise Schilling som sekretær, en stilling som senere ble omgjort til forbundssekretær. Berit Magnussen tok senere over jobben som forbundssekretær. Hun ble en markant skikkelse i FNVLF og senere NVIO.

Det hadde lenge vært ønske om å gi ut et eget medlemsblad. Høsten 1994 gikk endelig første nummer av Den blå beret – Sjekkposten i trykken.

På landsmøtet ble det vedtatt å åpne FN-veteranenes landsforbund for alle veteraner fra internasjonaler operasjoner, og ikke utelukkende FN-misjoner. Dette var et direkte resultat av at antallet NATO-operasjoner økte kraftig utover 90-tallet og ønsket om en felles veteranforening var stort. Imidlertid var det en forutsetning at operasjonene skulle være godkjent av FN. På bakgrunn av dette mente landsmøtet at det ikke var nødvendig med en ny navneendring på forbundet. Diskusjonen om navneendring var imidlertid ikke død.

Den stadig økende satsingen på kameratstøtte, og fremdriften av arbeidet med den fremtidige overtagelsen av Krigsinvalidehjemmet Bæreia, nødvendiggjorde en vesentlig oppgradering av informasjonsvirksomheten. I annen halvdel av 2001 ble daværende redaktør for Heimevernsbladet, Lars Reiermark, ansatt som informasjonssjef.

Organisasjonen rundt Bæreia ble ytterligere forsterket ved at Steffen Simonsen ble tilsatt som prosjektleder for «prosjekt Bæreia», med sekretariatet på Akershus festning som arbeidsplass.

Etter hvert som sekretariatet ble bygget ut, ble det naturlig at de også overtok ansvaret for utgivelsen Sjekkposten.

Tre år etter «prosjekt Bæreia» havarerte bestemte Forsvarsdepartementet seg for å kjøpe Bæreia, som rekreasjonssenter for veteraner fra internasjonale operasjoner. I mellomtiden hadde foreningen «Bæreias Venner» jobbet målrettet mot dette, i tett samarbeid med LHL, som fra starten hadde åpnet plasser til intops-veteraner. Foreningen var grunnlagt av tidligere generalsekretær i FNVLF Erling Hoëm, og var tungt forankret i FNVLF. Forsvarets veteransenter ble åpnet av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen 17. oktober 2008 i nærvær av forsvarssjef Sverre Diesen og andre prominente innbudte. Om ikke Bæreia var kommet hjem til FNVLF, så hadde Forsvaret fått et senter hvor veteraner fra internasjonale operasjoner kunne følges opp. Stiftelsen veteranhjelp opprettes.

På landsmøtet i 2025 ble det bestemt at tiden igjen var inne for at NVIO skulle få nytt navn. Forkortelsen ble beholdt, men navnet er nå Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag. Endringen var et ønske om å gjenspeile og inkludere en bredere definisjon av veteranbegrepet.

NVIO kjempet lenge for at de som tjenestegjør i internasjonal innsats skulle få status som veteraner, noe de også fikk gjennomslag for. I regjeringens tiltaksplan er begrepet veteraner fra internasjonal innsats tatt inn som et begrep i tillegg til veteraner fra internasjonale operasjoner. NVIO jobber også for at de som tjenestegjør i internasjonal innsats på norsk jord, sånn som Gugne, skal inkluderes i veteranbegrepet. 

Navnebyttet innebærer at NVIO åpner opp for en bredere medlemsbase og markerer et skifte i hvordan veteraner anerkjennes og ivaretas i Norge.

– Vi ønsker at organisasjonen skal være inkluderende og at den gjenspeiler utviklingen på veteranfeltet. Navneendringen markerer et viktig skritt i riktig retning, sa generalsekretær Bjørn Robert Dahl under landsmøtet.

Under samme landsmøte ble det også bestemt at NVIO skulle bli en frivillig beredskapsorganisasjon. 

Gjennom blant annet kameratstøttenettverket sitter NVIO på en viktig ressurs, som kan tjene samfunnet i kriser og styrke totalberedskapen i samfunnet.

NVIO vil bidra til at de som står i krevende situasjoner, enten det er førstehjelpere, innsatspersonell, som HV, eller sivile berørt av kriser får debriefet og har noen å snakke med. Gjennom å være en beredskapsorganisasjon kan NVIO også bidra på andre måter, og flere lokalavdelinger har startet samarbeid med kommunene for å inkluderes i beredskapsplanene som kommunene er pålagt å utarbeide. 

– Som veteraner sitter vi på mye kunnskap og erfaring og vi er vandt til å holde hodet kaldt i en krise. Det er noe samfunnet kan dra nytte av, og som vi ønsker å gi tilbake, sa Dahl.